10 gode grunner
til at vi jobber for å få Norge ut av EØS-avtalen.
Visste du at EØS-avtalen gjør at Norge må gi fra seg suverenitet på alle grunnleggende områder?
1. Selvråderett
EØS-avtalen fratar norske myndigheter nasjonal handlefrihet og styring. «Avtalen skal gjelde som norsk lov», sier EØS-avtalen. «I tilfelle konflikt (…), skal EØS-avtalen ha forrang, foran norske avtaler og norsk lovverk.»
Det betyr i praksis at vi i Norge, har mistet retten til å bestemme selv. Og med det bryter EØS-avtalen med den norske Grunnloven.
Hvordan kan dette skje?
Det er fordi EØS-avtalen er dynamisk. Det vil si at avtalen som ble inngått i 1994, ikke lenger er den samme når det kommer til dagens lover, plikter, krav og omfang. Norge har forpliktet seg, til å implementere stadig nye lovvedtak fra Brussel. Dette gjøres i kraft av avtalens bestemmelser om nettopp forrang for Norges grunnlov.
2. Kraft
Norsk eksport av strøm til EU-land og England i 2025, utgjorde rekordstore 22,8 TWh (brutto over 34 TWh). Våren 2026 var fyllingsgraden i vannmagasinene, bare ca. 46 %. Det er det laveste på 30 år. Årsaken er den rekordhøye eksporten av strøm gjennom 2025.
Norge har et årlig strømforbruk på ca. 140 TWh. Magasinkapasiteten er på ca. 90 TWh. Det utgjør nesten 8 måneders norsk strømforbruk. Uten den pålagte eksporten til EU, ville Norge vært nesten selvforsynt når det kommer til kraft. Dét er unikt i verden.
3. Naturressurser
og norsk verdiskapning
Norge må få igjen kontroll over egne naturressurser. Landet vårt er bygget opp på vannkraftressursene. Nå eksporteres brorparten til EU-land.
Vi må få igjen fokus på norske mineralressurser. Vi må prioritere norsk industriutvikling, norsk innovasjon og økt verdiskapning i et næringsliv med norske eiere.
4. Privatøkonomi
Årlig vedtas mellom 400 og 600 lover og direktiver i EU, som får direkte innvirkning på Norge gjennom EØS-avtalen. Så lenge EU bestemmer over norske naturressurser, påfører dette Norges befolkning økte kostnader. Det gjelder ikke bare strøm.
EU’s nye avløpsdirektiver virker nemlig direkte inn på Norge og betyr kraftig økning i de kommunale avgiftene. Et annet eksempel er EU´s nye krav om etterisolering av bolig, samt tekniske forskrifter som gjør norske boliger dyrere å bygge.
5. Næringsliv
Direktiver fra EU påfører norsk næringsliv store kostnader.
Norske bedrifter er blant annet pålagt å rapportere eget fossil- og strømforbruk. Dette betyr markant økte kostnader til måleutstyr, verifisering og konsulenter. I tillegg stiller EØS-avtalen krav til opprinnelsesgaranti for kjøp av kraft. Denne garantien må kjøpes og kommer i tillegg til strømprisen.
6. Eksport
Norges eksport til EU i 2025, utgjorde 66% av vår totale eksport.
57% av eksporten var olje og gass. Øvrig norsk eksport i 2025 var fisk, metaller og elektrisk kraft, samt spesialprodukter innenfor olje- og gass-sektoren, maritime systemer, våpensystemer og nisjeprodukter som selges både til EU-land og andre internasjonale markeder. Dette viser at norsk eksport ikke er prisgitt EØS-avtalen, men sikret gjennom internasjonale handelsavtaler.
7. Råvare- og
foredlingsindustri
Utenlandske datasentre etablerer seg i Norge pga leveringssikkerhet, nok vann og lav utetemperatur. Datasentrene krever store strømmengder, uten at det har noen markant effekt på norsk verdiskapning, norsk sysselsetting og norsk innovasjon utover en kort byggeperiode. Skal Norge fortsette som en råvareleverandør for utenlandske aktører, fremfor å videreutvikle egen foredlingsindustri?
8. Sikkerhet
Norge skal stå fritt til å velge egen sikkerhetspolitikk. I dag ivaretas Norges sikkerhet gjennom NATO, en utvidet samhandling i Norden og med land utenfor EU, som England, Canada, Island og USA. EØS-avtalen gir ikke økt sikkerhet for Norge.
9. Finans- og
kredittpolitikk
Ingen union og ingen land kan lykkes stabilitetsmessig, uten en felles sterk finans-, penge- og kredittpolitisk styring. EU har ingen felles finans-, penge- og kredittpolitikk. Etter BREXIT har England en bedre økonomisk utvikling, enn andre land i EU. Veksten i BNP i Sverige og Danmark, som begge har egen valuta, var 18% i perioden 2009-2024. Finland, som har euro, hadde bare 6% vekst i samme periode.
10. Norsk folkehelse og
pasientsikkerhet
Norsk folkehelse er, gjennom EØS-avtalen, underlagt EU’s økonomiske mål. For Norge betyr det for eksempel at vi ikke kan lage regler tilpasset norske pasienter. I tillegg betyr EUs krav til rapportering og dokumentasjon, økte kostnader for Norge, og gir mindre tid til pasientbehandling. Dette virker negativt på norsk folkehelse og gir dårligere pasientsikkerhet.
Norexit kjemper for å få Norge ut av EØS.
Men hva skjer etterpå?
Etter at EØS-avtalen er sagt opp, fortsetter Norge sin handel med EU-landene i tråd med gjeldende EFTA-avtale. Sveits bruker allerede EFTA-avtalen, som et tillegg til andre bilaterale avtaler med EU og andre land. På samme måte har Norge allerede en rekke handels- og bilaterale avtaler med land både innenfor og utenfor EU.